Jeg var åndelig sosial uten liv!

(10.12.03) Karl Henrik fra Saltnes, i Østfold, er snart ferdig med det første semesteret på bibelskolen. At han i hele tatt går her i år var ikke så veldig planlagt. Han var i sommer ferdig utdannet rørlegger og søkte egentlig lærlingplass. Men det var ikke så enkelt å få, så da ble det bibelskole i stedet. Han har gått i en menighet siden han kunne krype, men da ungdomstiden kom begynte det å bli vanskelig. "Jeg synes det var forferdelig å være på møtene, alt ble så kjedelig. Derfor søkte jeg opp andre miljøer og kom bort i mye rart" sier Karl Henrik. Vi har gått tett på og her deler han med oss resten av den historien.
Karl Henrik: Møtene ble på mange måter et skuespill for meg, noe som jeg ikke klarte å forholde meg til. Alle som vitnet opplevdes rett og slett hykleriske. Det hørtes så fint ut det de sa, men jeg så liksom så lite til det i hverdagen. Sangene, ja, alt hadde jeg hørt hundrevis av ganger før. Det ble gammeldags, tørt og kjedelig alt sammen. Jeg var ukonsentrert og uinteressert, det får du liksom ikke mye anerkjennelse for i menigheten. Men på skolen hadde jeg noen kule kamerater som festet og drakk. De anerkjente meg og respekterte meg for den jeg var. De tok i mot meg og jeg begynte å feste sammen med dem. Det gikk litt vilt et års tid. Det rare var at jeg hadde liksom ikke dårlig samvittighet heller? Jeg kjente på måte at Gud var der likevel, selv om ikke jeg følte noe som helst åndelig - egentlig.

Men en natt skjedde det noe rart. Jeg kom hjem og leste litt i Bibelen før jeg skulle legge meg, det gjorde jeg forresten aldri. Bibelen var liksom lagt helt vekk. Da fikk jeg noen ord. Det var som Gud begynte å si i fra! Det var fra Ef. 4.20ff. Der står det om at den natur du har som kristen skal skape en forandring i livet ditt. Den som stjeler, stjeler ikke lenger, og den som lyver taler sant. Sakte men sikkert skjønte jeg vel at jeg ikke hadde hatt noe åndelig liv, selv om jeg hadde gått på møter. Jeg var mer åndelig sosial enn frelst! Jeg sluttet å drikke og feste var ikke så gøy lenger. Sommeren 2002 ble et vendepunkt. Igjennom to forskjellige leirer talte Gud til meg og jeg tok i mot Jesus under ungdomsleiren på Oven.
- Så kom du hit?

Ja, det gikk egentlig veldig fort. 3 dager før skolen skulle begynne visste jeg ingenting. Men ettersom jeg ikke fikk lærlingplass følte jeg at det åpnet seg veldig fort og greit. Og det var utrolig å komme hit. I begynnelsen var jeg helt overveldet av undervisningen. Jeg gledet meg som en unge til hver dag. Og alle de sangene som jeg syntes var så kjedelige, de er jo så bra! Det er både ånd og liv i dem. Jeg skjønner nå at det var det jeg manglet - LIV. Jeg levde ikke, åndelig talt. Nå fryder jeg meg og opplever at Jesus gir meg så mye.
I høst har Herren arbeidet med meg på flere plan. Og sist fredag fikk jeg et utrolig møte med Jesus. Han har tatt tak i meg og talt til meg om overgivelse og den kvelden kjente jeg hvordan han fylte meg med en slik glede. Jeg vitnet om dette på møte søndagen samme helg.

Jeg fikk Salme 37. 4-7: Gled deg i Herren! Så skal han gi deg det ditt hjerte trakter etter. Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det. Han skal la din rettferdighet bryte fram som lyset og din rett som lyset midt på dagen. Vær stille for Herren og vent på ham!

 
Gleden i Herren er min styrke, det er ikke kjedelig å være kristen, og slettes ikke å gå på bibelskole!

 
  Vi ønsker Karl Henrik lykke til med resten av skoleåret, og vi som går sammen med han til daglig ser at Jesus gjør noe stort i hans liv!