Jeg har lyst til å sammenligne med mitt liv med Abraham, selv om jeg på ingen måte ser på meg selv så betydningsfull som ham. Så er likevel det vitnesbyrd hans liv gir noe jeg kan identifisere meg med.
Abraham var utvalgt av Gud til å leve i Hans velsignelse med sitt liv, det er jeg også. Han kom likevel ikke lenger enn til Karan ettersom det var så mye som hindret han i å komme dit Gud hadde kalt ham til å leve. Slik var mitt liv også, jeg tenkte bare på arbeid, barn og familie. Hvordan jeg kunne få det best mulig, selv om jeg har vokst opp som menighetsbarn.
Abraham kom til slutt til Karan, Han bodde der uten å eie noe. Det var Guds kraft som tok dette landet i eie. Jeg kom til SBI, vi eier heller ingenting her, dette er Guds sted. Her bor hans kraft og velsignelse. I Kanans land ble Abraham rikt velsignet, der fikk han sin arv. Jeg har først nå lært Guds velsignelse å kjenne og opplever hvordan Gud er i ferd med å gjøre meg rik. SBI er satt til å være forvaltere av mennesker som vil innta Guds herredømme på jord.
Det er den som vil gjøre Guds vilje som kan se hans vilje, det har jeg erfart. Jeg forstod ikke dette tidligere. Det var først når jeg var villig til å gi slipp på mitt eget at jeg så Guds rikdom. Når vi nå skal gå videre er jeg sikker på at Herren vil åpne for oss. På samme måte som han velsignet Abraham vil han velsigne oss. Jeg er så takknemlig for alt det Jesus har gjort for oss, og jeg vil tjene ham, ja, gjøre Hans vilje som har frelst meg.
