| Veronica: Etter å å bodd nesten hele livet i
Argentina var det selvsagt en utfordring å skulle være norsk. Selv om
jeg har gått på norsk skole, og har norsk som mitt andre morsmål, tar
det tid å skulle tilpasse seg norsk kultur og folk. At jeg kom hjem i
høst ble jo fort bestemt og derfor ble jo overgangen ekstra brå. At jeg
fikk begynne her på SBI var veldig bra, det gir meg både trygghet og
hjelp til å tilpasse meg Norge på en god måte.
|
- På internatet får man venner for livet. Når man lever så tatt på
hverandre knyttes det vennskapsbånd som for mange varer hele livet
ut. Her er Anna Kristina og Veronica forevighet.
|
 |
|
- Du er misjonærbarn og kommer hjem alene som 17-årin,g mens resten av
familien fortsatt er i Argentina, er det noen som har tatt ansvar for
deg - fulgt deg opp? Jeg er jo vant til situasjonen i Argentina så
jeg forventer ikke som mye oppfølging. Dere her på bibelskolen har
hjulpet meg mye, jeg er veldig takknemlig for at jeg fikk komme hit.
Foruten det er det bare familien som jeg har kontakt med. Skulle ønske
at blant annet Misjons- og Hjemmeutvalget hadde vært mer synlig i
forhold til samarbeid og kontakt.
|
- Utsikt fra huset til fam. Skrøvje i El Mollar. Toppen i
bakgrunnen ligge på over 3000 m.o.h.
|
 |
- Her fanges sauer inn fra
hesteryggen...
|
 |
|
- Om du senere kom i den situasjonen at du stod ansvarlig for
misjonærbarn ville du gjort annerledes? Da ville jeg sørge for å
ha personlig kontakt og oppfølging er veldig viktig. Å gi trygghet
igjennom råd og veiledning. Å komme hjem uten å ha et nettverk er ikke
lett, så jeg ville hjulpet de til å bli vant med forholdene i Norge.
Uten SBI vet jeg ikke hva som hadde skjedd, heldigvis har jeg en familie
som selv har erfaring på dette, men det er jo de som ikke er så heldige. |
- Hva de her vil si vites ikke, kanskje det er "spis fem om
dagen"? Veronica er ei glad og positiv jente med glimt i øye...
|
 |
- Hun er glad i å synge, både som her i kor og solo.
|
 |
- Veronica følger interessert med i undervisningen...
|
 |
- Selv om hun er ung enda er det tydelig at hun har fått med seg
mye. Har taler hun på ungdomsmøte og det gjør hun bra! Til slutt
siterer vi noe fra morgenandakten hun hadde i morges:
|
 |
Apg 26:17f: Jeg frir deg ut fra ditt folk og fra
hedningene, som jeg sender deg til, for at du skal åpne deres øyne, så
de kan vende seg fra mørke til lys og fra Satans makt til Gud, for at de
kan få syndenes forlatelse og arvedel blant dem som er helliget ved
troen på meg.
|
| Vårt kall er å gi verden lys, la de få se Guds
herlighet. I en spansk sang står det at vårt kall er å være lys og lyse
opp i mørke. Fremfor et så stort behov som vi ser i verden i dag må ikke
vi slukke eller gjemme bort lyset vårt. I koret i denne sangen står det:
2 400 000 mennesker kjenner ikke navnet Jesus, eller har hørt om ham - i
sang eller i bøker. Mange har ikke eget alfabet eller kan lese selv.
Mange bor også i ørken eller i fjellene og er glemt av oss. Menighetene
burde ikke bruke sin tid til å diskusjoner og splittelse når alle disse
menneskene går uten Jesus. |
| |
| Til slutt sier Veronica: Jeg savner ungdommene i
menighetene. Jeg vet at de samles til
ungdomsmøter og konserter, men de burde også komme på de andre møtene. I
Argentina er jeg vant til at det er mye ungdom på møte. Vi er jo tross
alt den neste generasjons ledere. Men det er ikke likt over alt, i Betel Horten er
det bra. Masse bønn og tilbedelse. Det er bra, sier Veronica før hun tar
en velfortjent juleferie. |
| |
|
