Hovedside

 Tett på

(19.01.06)

Anna Kristina fra Fitjar går på tjenestelinjen ved Smyrna Bibelinstitutt og stortrives. Selv om hun har hatt noen tøffe kamper med seg selv, har hun opplevd herlige ting med Jesus.

Bilde: Anna Kristina og Bjørn Henrik

Tekst: Leif Frode Svendsen (publisert i DGB)

VÅLE: Anna Kristina Bernersson (23 år), fra Fitjar, går andre året på Smyrna Bibelinstitutt, på tjenestelinjen. Hun har tidligere utdannet seg til Barne- og ungdomsarbeider og tatt fagbrevet på Stord.  Før hun begynte å studere Jesus arbeidet hun som assistent i en barnehage, hvor hun hadde hovedansvaret for en døv gutt.

For to år siden begynte hun på bibellinjen.

- I flere år hadde jeg tenkt at jeg skulle begynne på Smyrna. Faren min og mange andre jeg kjenner har vært elever her og gitt gode tilbakemeldinger. Egentlig hadde jeg det som ”plommen i egget” gjennom arbeidet mitt, men valgte å hoppe av, sier Anna Kristina.

Når hun først hadde bestemt stod hun ovenfor noen utfordringer.

- Mange reagerte negativt på jeg skulle gå på bibelskole, og spesielt gruet jeg meg til å fortelle folk i barnehagen om valget mitt. Heldigvis gikk det greit. Inni meg kjente jeg på et sterkt ønske om å komme nærmere Jesus, og visste at beslutningen min var til behag for Gud, sier hun.

Noe skjer på det indre plan

Det første året på bibelskole var absolutt ikke noen festreise, men veldig livs utviklende.

Et spesielt bønnemøte like før jul i 2004 var starten på en herlig opptur.

- Helt på slutten av møtet reiste Frode Johannessen seg opp. Han hadde fått to ord, syntes det var tåpelig å si dem ut, men fikk ikke fred hvis han ikke sa dem til oss. ”Gi opp!” De ordene traff meg rett i hjertet, og det skjedde noe inni meg. Noen ba deretter for meg og jeg merket at noe løsnet og jeg fikk slippe taket. Etter det fikk jeg mye bedre selvtillit og en ny frimodighet. Tidligere hadde jeg også problemer med å stole helt på folk, men har også opplevd en positiv utvikling i forhold til dette, sier Anna Kristina.

Fått peiling på tjeneste 

Gjennom bibellinjen ble hun også mye sikrere på hva hun vil drive på med i Guds rike fremover.

- Vi hadde en spesiell undervisningsuke om barnearbeid. Gjennom kurset så jeg på alle de andre, som jeg syntes var mye dyktigere og passet bedre til dette arbeidet enn meg. Men undervisningen gjorde noe med meg, og mer og mer forstod jeg at barnearbeid ligger mitt hjerte nærmest. For er det nå viktig; ikke bare å fortelle en historie å gå hjem igjen, men vi gir barna noe utrolig verdifullt, sier hun engasjert.

På tjenestelinjen, andre året på Smyrna, er alt annerledes.

- Det første året trengte jeg til å finne meg selv og bli trygg. Dette året ønsker jeg annet fokus, hvor jeg kan trenge mer inn i hva Gud virkelig ønsker for livet mitt. Akkurat nå holder vi på med en prosess hvor vi skal bli mer kjent med oss selv og tjenesten vår. Mer og mer forstår jeg at jeg er en barnearbeider. Som en del av studiet er jeg derfor med i et utadrettet barnearbeid ut fra Betel Horten, som fra nyttår av vil bli holdt på Evangeliesalen, Skoppum, sier hun.

Åndsdøpt! 

Denne høsten opplevde Anna Kristina også å bli åndsdøpt.

- Under et møte i dagligstuen kunne alle som ønsket forbønn komme fram. Alle ble bedt for og det var mange forskjellige bønnebegjær. Igjen var det noe som skjedde inni meg og derfor gikk rett opp til rommet mitt. Rett innenfor døren ropte jeg på Jesus, og med engang kom det to fremmede ord, og siden kom det enda flere ord og jeg talte i tunger. Jesus var utrolig nær i det øyeblikket. Tungetalen har siden hjulpet meg mye i mitt personlige bønneliv, sier hun glad.

Hun har flere drømmer om tiden som kommer etter bibelskolen.

- Drømmetjenesten er nok barne- og juniorarbeider i en menighet, men på samme tid liker jeg veldig godt å arbeide med barn som har problemer. Jeg liker godt utfordringer, og ser derfor ikke bort fra at jeg kanskje i framtiden arbeider med barn som har det tøft, sier Anna Kristina.

Smyrna Bibelinstitutt anbefaler hun gjerne til andre ungdommer.

- Det er litt trist å si det, men i noen menigheter er det veldig sløvt, hvor det er et labert bønnengasjement og mangel på åndelige gjennombrudd. Når jeg kom her har jeg opplevd noe helt annet; det beste av alt er at jeg har fått et mye bedre fellesskap med Gud. Et år på Smyrna gjør virkelig noe positivt med deg, og alle har gått av å oppleve det, slutter Anna Kristina.

Anna Kristina og Alf Kristian. En ting er sikkert, Anna er glad i barn!